En dag eller to etter det behagelige liv på hytta var det en ny liten tur. Min kjære achilles nekter ennå å gå distanser over en liten time..

Men det gjør lite når man koser seg på en perle som dette.

Fordelen når man er kjent er at det bare er å gå rett på spesialplassene 🙂 Så når vi kom fram til HV5 så jeg solende ørret med en gang. Etter litt prøving og feiling fikk en en fin men gammel ørret som jeg slapp ut igjen.

Fisken var ikke så stor men opplevelsen enorm. Og bildet ble stilig syns jeg. Den tok tørt ei vårflue.

Der gikk stor fisk men de var ikke til å lure på flua denne gangen.

Og mannen var ute etter øl… Trond kom roende på besøk. Da blir det om mulig enda triveligere på Bakkebø.