Det var tidlig på sommeren, kalendermessig, men naturens iboende faenskap hadde som vanlig forkludret litt på planene. Tidlig i juni skulle isen nettopp ha gått og storgjedda skulle befunnet jeg på grunnene for sitt årlige intime omgang med likesinnede artsfrender av det motsatte gjeddekjønn. Men faktum var at dette året, når jeg hadde lurt Formannen til lureplassen, da hadde det vært full sommer en hel måned allerede og storgjedda var ferdig med sitt og dratt på andre jaktmarkeder.

Uansett, vi var der og gjorde et forsøk.

Vi rigget leir og fikk super middag av kokken som var min far. Livet var helt ypperlig. Vi hadde pils, fluestenger og mat. Beskuet av en milliard fjærmygg var det bare kos første kveld. Dagen derpå var det derimot blodig alvor.

Irving hadde en målsetning på turen om å få ei gjedde på tre kilo på flue. Det brukte han 3 kast på…

Irving med flott gjedde.

Jeg er ingen gjeddekonge, men min erfaring kontra tørrfluepuristen jeg hadde med meg på tur, var enorm.
Det ble mye kasting og til slutt klarte jeg lure ei gjedde som heller er å betrakte som en yngel.

Mæ sjøl med gjeddeyngel, tatt på ei overdimensjonert flue.

Etter frøktelig mange timer med intens kasting uten særlige restultater (som vanlig vil sikkert endel på jobben hevde) Bar det tilbake til den eminente leirplass og brenning av noen av de 10 sekkene med ved vi hadde tilgjengelig.
På grunn av myggskrekk (nevner ikke navn) lå ekvipasjen i hver sin bopel. Jeg lå i lavvo og Irving lå i telt. Dette førte til en litt snodig episode.

Det var litt vanskelig å sove. Kroppen var litt øm av all den friske lufta og ei skjære laget noe voldsomt med bråk. Dette bråket kom nærmere og nærmere og var til pest og plage. Jeg kan ikke skjønne at jeg en gang i tiden valgte meg Notts County som fotball lag. Et lag med skjæra i klubbemblemet. Uansett, til slutt var bråket rett over oss og sluttet brått med overgang til en besynderlig snorking… Irving må snorkeoperes tenkte jeg. Og her kommer det snodige inn!!! Iriving lå og tenkte nøyaktig det samme om meg! Vi var lys våkne begge to og “snorkingen” var noe annet, rett utenfor lavvo/telt. Jeg hadde iløpet av natten tenkt at snorkingen ikke minnet om snorking, men hadde ikke tort stikke hodet ut av lavvoåpningen siden bjørnen sannsynligvis ville bitt hele topplokket av.
Dette resonerte vi oss til under frokosten, og jeg må si at jeg syns nærkontakt med bjørn, helst gjøres via et bilvindu framover.

Det kommer snart en film om gjeddefiske forresten….

//player.vimeo.com/video/78008076