Fotballfrua pakket bag og unger og forsvant til Sortland.
Felix og æ dro til gudfar Irving og isfiske på josefvann.

Som vanlig yppet naturens iboende faenskap… denne gang i form av at første isborring endte rett ned i steinbunnen. Josefvanns bunnstruktur er noe ukjent for meg. Denne gangen hadde jeg med meg ekstra skjær, etter at jeg hadde lært den harde veien for endel år siden. Ei blodig hand senere var nytt skjær på og fisket var i gang. Nu skulle fryseren fylles med rør.

Felix fikk den første 🙂
Alle fikk fisk, Mariell, Vibeke, Irving og meg selv. Steikrør men ikke full fryser, en middag derimot. Snacks.

Neste dag var det sjøørretfiske. Fisken uteble med det spiller ingen rolle så lenge vi fikk frisk luft og bålrøyk i klærne.