Jeg sitter ved bålet langt inne til skogs dypt i indre troms og føler en indre ro og harmoni. Lenge siden jeg har vært på tur.

Dagen startet med revelje klokka 0530 og en søvning innpakking i bil. Så to timer i bilen innover troms. Været tullet litt med meg da det både blåste og snødde i dalene på vei innover, men da jeg begynte nærme meg lysnet det opp og engelsksettermentaliteten begynnte boble i de gamle åregangene mine. Nu var æ snart på tur!!!

Siste 3 kilometerne var en skogsbilvei og da jeg hadde 20 meter igjen var det stopp… Ei snøskavvel sperret hele veien 5 meter foran parkeringsplassen jeg skulle parkere og begynne jakta. Naturen iboende faenskap var på ferde igjen. Faktum var at jeg ikke hadde spade med meg og hadde jeg hatt en spade hadde jeg brukt 1 time og vel så det på å mokke meg vei igjennom. Jeg kunne ikke levne bilen midt på veien siden plogen sikkert kom ut på formiddagen. Løsningen ble å begynne å rygge. Veien hadde ingen (!!) utkjøringer eller parkeringsplasser. Det var bare plass til ei bil i den trange passasjen av ei vei.
Å rygge 3 kilometer på en trang isblankt polert vei er noe jeg ikke anbefaler noen å gjøre for skøy skyld… Selv om jeg humret litt for meg selv siden jeg var fast bestemt på å ikke la naturens iboende faenskap knekke meg, var jeg noe stuss på denne situasjonen. Jeg la i vei til plan B.

Plan B var en plass jeg hadde vært i høst med Trond. Egentlig en ren tiurskau men kanskje kunne det dukke opp en hare. Skogsfugljakta var tross alt over. Jeg spente på meg skiene og trasket i vei. Det var halveis skare og nysnø så jeg gav fort opp den reele jakta siden jeg produserte så mye støy. Det ble en skitur med hagle i nydelig vær og føre , men en liten dæsj sol.