Det stod september og vi dro til Slovenia. Ei uke med fluefiske med pappa og bror. Det ble bare kos i et fantastisk land med vidunderlige elver vi kunne svinge fluestenger i.

Det må sies, jeg visste lite om Slovenia. Men vet adskillig mere nå. Vi hadde to oppegående guider som kunne svært mye gammel og nyere historie om landet vi besøkte. Det gav turen en liten ekstra dimesjon. En annen positiv ting var hvor vakkert det var. En mellomting mellom alpelandskap med sveitservillaer og litt nordisk preg over naturen. Og omtrendt alt vi så på alle kjøreturene var på stell. Slovenia anbefales på det sterkeste. Både med og uten fiskestang.

//player.vimeo.com/video/115394177

Vi hadde uten en-to dager med regn, bare godvær og moilkoste oss. Det var en liten overgang og omtrent bare fiske med nymfer og indikator. Dette var selv om jeg har noen år med fluefiske bak meg, litt upløyd mark. Men det fungerte og jeg har lært meg ny fisketeknikk som jeg tar med hjem, sammen med noen nye fluemønstre.

Regn men ingen slaps. Rett etterpå drakk vi en liten snaps.

Det var noe antydning til flom, og ukene før oss hadde vært ufiskbar. Vi dro opp i fjellene og fisket i ei nydelig lita elv.

Vi fikk klart mest regnbueørret og så opptil 7-8 kilos fisk på litt utilgjengelige plasser. denne lille var bare nydelig.

Slovensk øl er dominert av disse to bryggeriene, Lasko og Union. Man drikker KUN ett av bryggeriene siden det er rivaleri mellom disse. Bra brygg begge.

Turens første fisk med pappa og Rok.

Min første fisk på turen, og første regnbueørret noensinne.

Det blir satt ut en del regnbueørret fra oppdrettsanlegg i elvene og en del av fisken bærer preg av dette. For meg var dette en liten skuffelse, men mengdene av fisk gjorde turen artig, og det var ikke alltid lite lett og lure fisken.

Lars sin første regnbueørret.

Grand slam i Slovenia er en hedersbetegnelse som gis fiskere som fanger regnbueørret, marbletrout (marmorørret) og harr på samme dag i samme elv. Det gikk strålende en av dagene…

Min bror gjorde svært skarpt på størrelsene derimot

Marmorørreten til Lars satt langt inne, siste dag, på vei hjem så fikk han den endelig mellom hendene. Artig med slik fiskeglede.

Turens største og samtidig den eneste jeg ikke filmet. Synd da det var tilløp til dramatikk da Rok la på sprang nedover elva for å sperre fluktruta ut i hovedstrømmen. Den er 65 cm og kanskje 3-4 kilo.

Det fagre reisefølget. Takk for en minnerik og fantastisk tur. Jeg glemmer den aldri.