Det står midten av desember og 2015 står på hell. Jeg har tre timer skytelys og har bra utslag på engesksettermentalitetbarometeret der jeg står i veikanten og rigger meg til skogsjakt. Ett stykk Norma 6,5×55 jaktmatch og ett stykk Fiocchi magnum #4 i løpene og jeg er klar for alt, men aner ikke hva som venter.
Jeg går over veien og lar meg forsvinne i skogens favn. Skogen gjør meg trygg og en følelse av tilstedeværelse sammen med de gode gamle furutrærne av ukjent gammelalder.
Skaren ligger som et tynt sprøtt lag creme bruleesukker over femten centimeter snø og jeg føler at engelsksettermentalitetet får en liten skrape. Naturens iboende faenskap har satt opp vanskelighetsgraden en del, men jeg skyver den lille skuffelsen bort og bestemmer meg for å kose meg.

Omfavnet av gammelskog finner jeg hare og revespor. Noen helt ny preparerte mens andre er gamle og utslitte men det er mye og overalt. Jeg loffer innover skogen med fraværende forventninger på grunn av skareføre som røper min tilstedeværelse for alle urinnvånerne i gammelskogen. Men det gjør ingenting. Jeg har med kaffe og er på besøk, jeg gjør meg kjent med området.

Noe skuffelse over den totale mangelen av skogsfuglespor slår meg litt mens jeg går min lille runde. Ikke antydninger til sportegn etter verken tiur, røy eller orre. Jeg hadde håpet se noe. Rypa ligger nok lengre opp i dalen og kurrer og koser seg. Bærhøsten i år var katastrofal, kanskje har det noe med saken å gjøre. Det store revebestanden har kanskje forsynt seg i meste laget. Jeg har lest at reven kan ta opptil 80% av alle storfuglegg. Så tar de for seg av de resterende kyllingene. Konklusjonen er at jeg skal bli revejeger og jeg tok kontakt med skogsjeger Sotkajærvi i ettertid.

Kaffepausene ble preget av total stillhet. Skogen var rolig denne dagen. Ingen vind og ingen dyrelyder. Kun et par kloink under kaffepause nummer to fra en ravn. Det er fint med slik stillhet. Mobiltelefonen ligger langt nede i sekken og hjemme venter storfamilien. Men i disse tre timene med dunkel belysning er det bare meg selv, alene i skogen.