Starten av mars kan innby til fantastisk vinterjakt.

Jeg var mellom arbeidsgivere og fikk et par dager på fjellet alene på jakt. Det skulle vise seg å være fornuftig da jeg var heldig med vær og føret. Det ble en tidlig start og litt grynning i skogen før jeg kom meg innover og oppover. Nytt terreng for meg og det var noe nybrotsfølelse sitrende der jeg sakte med sikkert lot meg gli igjennom det herlige landskapet. Det florerte av rype-hare og revespor med intet vilt viste seg i skogen. En skabbrev hadde klødd av seg halve pelsen et sted inne hareskogen og jeg lokket litt uten resultat. Mulig jeg må kurses i revelokk..

Etter noen timer med koselunting i skogen begynte jeg stigningen opp mot høyfjellet. Samene hadde et scooterspor oppover som jeg fulgte. Reinen hadde holdt til i øverste skog før snaufjellet men var ikke å se.

Det som er med en slik fridag på fjellet er at den berømte tidsklemma forsvinner helt. Jeg er alene og jeg er på fjellet så lenge jeg bare vil… Kaffepause blir avholdt høyt oppe i ei skavvel rundt en svær stein. Som ei fjellrype sitter jeg og koser meg i sola. I lè er det nesten så den varmer. Utenfor skavla er det 7-8 sekundmeter vind og 7 blå. Det er kos og jeg slurper i meg kaffe fra en trekopp som tilhørte min bestefar Bæstus. Den ble skjært ut av ei bjørkerikul på 50-tallet. Nå sitter jeg her noen år etter koppens ferdigstillelse og snakker med Bæstus. Inni meg. Er ikke helt sullete ennå. Bæstus snakket riktignok en del med poteten i potetbeddet på sine eldre dager, men det er lov. Blir sikkert å gjøre det samme en dag.

Etter enda noe tids trasking fant jeg ei rype. Den skøyt jeg. Det forundrer meg hvorfor fjellrypa skal sitte i så karrig landskap og nippe av litt avbæret lyng, men det er nå så. Det har fungert i tusenvis av år, og nå har jeg, jegeren skaffet mat til familien.

Det ble ei rype til som jeg fant med kikkerten på flere hundre meters hold. Etter en nøye utført jaktmanøver med en omvei på sikket en kilometer overasker jeg rypa på noen meters hold og treffer. Jeg klapper meg selv på skuldra og er riktig så tilfreds mens jeg oppdager ei rype til et lite stykke nedfor meg. Jeg skyter fra en noe krøkkete stilling og rekylen fra hagle gjør at skiene setter fart og jeg jumper på baken og oppnår sannsynligvis tidenes haglebom. Rypa flyr lettere forfjamset av gårde og jeg ligger i skåninga og ler.

Det viser seg ikke noe mere vilt, men jeg ser gaupespor på vei ned i skogen igjen. Morsomt siden jeg ikke har sett det før. Dette var en dag gull verdt.