9 april, noen dager før den store revejakta var over for denne gang satte jeg på post på den usedvanlig hemmelige Rævemyra i den likeså hemmelige Ræveskogen inne i et kamuflasjeremedie som er litt vanskelig å beskrive. Uansett, en stol med påfølgende kamuflasjetrekk/telt fungerte utmerket i duskregnet. Snøen var borte og våren var i emming tidlig og der satt jeg inne i et egentlig latterlig med funksjonabelt kamuflasjeteltstol og blåse hareskrik ut av ei fløyte.
Det har blitt en del forsøk uten hell, men denne gangen kom reven på lokkingen etter bare 10 minutter. Beklageligvis for meg og heldigvis for reven, hadde jeg ikke fått skutt inn nyrifla. Så med rødpunktsikte uten forstørrelse fikk jeg ikke reven klart i sikte selv om den var om lag 80 meter unna i lett skumring. Jeg lokket videre men den kom ikke nærmere.

Forbauselsen var stor da det etter 20 minutter kom enda en revefant. Denne stoppet opp lengre fra og lyset var ikke helt på min side, så det ble verken fall eller skudd nå heller. Men spenningen gjorde det hele verdt det. Den siste episoden var jeg klar og pulsen dunket så revefløyta vippet opp og ned i pulstakt.

På vei hjem tenker jeg det er på tide å skyte inn nyrifla. Med den hadde det kanskje blitt to stykk rev denne jaktkvelden, men det er ikke noe artig om det blir for lett. Så revefallet får vente til juli når jakta starter opp igjen.