Blog Image

Gallok

En fluefiskers bekjennelser.

Fluefiske er en besettelse, det er bare erkjenne dette med en gang. Ufrivillige tankebaner rundt fluefiske, fluer, sneller, stenger, vak, ørret, røye, laks og lange deilige fluekast... I denne lille fluefiskerverdenen er naturens iboende faenskap fryktet men akseptert. Motmiddelet er den ubestridelige engelsksettermentaliteten som gjør den mest håpløse tilværelse til en fornøyelse.
Medlem av F.L.O.G. Sjekk også min fuglefotoblogg.

Revelokk

Jaktrapporter Posted on 12 Apr, 2016 21:45:46

9 april, noen dager før den store revejakta var over for denne gang satte jeg på post på den usedvanlig hemmelige Rævemyra i den likeså hemmelige Ræveskogen inne i et kamuflasjeremedie som er litt vanskelig å beskrive. Uansett, en stol med påfølgende kamuflasjetrekk/telt fungerte utmerket i duskregnet. Snøen var borte og våren var i emming tidlig og der satt jeg inne i et egentlig latterlig med funksjonabelt kamuflasjeteltstol og blåse hareskrik ut av ei fløyte.
Det har blitt en del forsøk uten hell, men denne gangen kom reven på lokkingen etter bare 10 minutter. Beklageligvis for meg og heldigvis for reven, hadde jeg ikke fått skutt inn nyrifla. Så med rødpunktsikte uten forstørrelse fikk jeg ikke reven klart i sikte selv om den var om lag 80 meter unna i lett skumring. Jeg lokket videre men den kom ikke nærmere.

Forbauselsen var stor da det etter 20 minutter kom enda en revefant. Denne stoppet opp lengre fra og lyset var ikke helt på min side, så det ble verken fall eller skudd nå heller. Men spenningen gjorde det hele verdt det. Den siste episoden var jeg klar og pulsen dunket så revefløyta vippet opp og ned i pulstakt.

På vei hjem tenker jeg det er på tide å skyte inn nyrifla. Med den hadde det kanskje blitt to stykk rev denne jaktkvelden, men det er ikke noe artig om det blir for lett. Så revefallet får vente til juli når jakta starter opp igjen.



Hei Bæstus!

Jaktrapporter Posted on 15 Mar, 2016 22:21:37

Starten av mars kan innby til fantastisk vinterjakt.

Jeg var mellom arbeidsgivere og fikk et par dager på fjellet alene på jakt. Det skulle vise seg å være fornuftig da jeg var heldig med vær og føret. Det ble en tidlig start og litt grynning i skogen før jeg kom meg innover og oppover. Nytt terreng for meg og det var noe nybrotsfølelse sitrende der jeg sakte med sikkert lot meg gli igjennom det herlige landskapet. Det florerte av rype-hare og revespor med intet vilt viste seg i skogen. En skabbrev hadde klødd av seg halve pelsen et sted inne hareskogen og jeg lokket litt uten resultat. Mulig jeg må kurses i revelokk..

Etter noen timer med koselunting i skogen begynte jeg stigningen opp mot høyfjellet. Samene hadde et scooterspor oppover som jeg fulgte. Reinen hadde holdt til i øverste skog før snaufjellet men var ikke å se.

Det som er med en slik fridag på fjellet er at den berømte tidsklemma forsvinner helt. Jeg er alene og jeg er på fjellet så lenge jeg bare vil… Kaffepause blir avholdt høyt oppe i ei skavvel rundt en svær stein. Som ei fjellrype sitter jeg og koser meg i sola. I lè er det nesten så den varmer. Utenfor skavla er det 7-8 sekundmeter vind og 7 blå. Det er kos og jeg slurper i meg kaffe fra en trekopp som tilhørte min bestefar Bæstus. Den ble skjært ut av ei bjørkerikul på 50-tallet. Nå sitter jeg her noen år etter koppens ferdigstillelse og snakker med Bæstus. Inni meg. Er ikke helt sullete ennå. Bæstus snakket riktignok en del med poteten i potetbeddet på sine eldre dager, men det er lov. Blir sikkert å gjøre det samme en dag.

Etter enda noe tids trasking fant jeg ei rype. Den skøyt jeg. Det forundrer meg hvorfor fjellrypa skal sitte i så karrig landskap og nippe av litt avbæret lyng, men det er nå så. Det har fungert i tusenvis av år, og nå har jeg, jegeren skaffet mat til familien.

Det ble ei rype til som jeg fant med kikkerten på flere hundre meters hold. Etter en nøye utført jaktmanøver med en omvei på sikket en kilometer overasker jeg rypa på noen meters hold og treffer. Jeg klapper meg selv på skuldra og er riktig så tilfreds mens jeg oppdager ei rype til et lite stykke nedfor meg. Jeg skyter fra en noe krøkkete stilling og rekylen fra hagle gjør at skiene setter fart og jeg jumper på baken og oppnår sannsynligvis tidenes haglebom. Rypa flyr lettere forfjamset av gårde og jeg ligger i skåninga og ler.

Det viser seg ikke noe mere vilt, men jeg ser gaupespor på vei ned i skogen igjen. Morsomt siden jeg ikke har sett det før. Dette var en dag gull verdt.



Alene i trollskogen

Jaktrapporter Posted on 27 Dec, 2015 13:40:22

Det står midten av desember og 2015 står på hell. Jeg har tre timer skytelys og har bra utslag på engesksettermentalitetbarometeret der jeg står i veikanten og rigger meg til skogsjakt. Ett stykk Norma 6,5×55 jaktmatch og ett stykk Fiocchi magnum #4 i løpene og jeg er klar for alt, men aner ikke hva som venter.
Jeg går over veien og lar meg forsvinne i skogens favn. Skogen gjør meg trygg og en følelse av tilstedeværelse sammen med de gode gamle furutrærne av ukjent gammelalder.
Skaren ligger som et tynt sprøtt lag creme bruleesukker over femten centimeter snø og jeg føler at engelsksettermentalitetet får en liten skrape. Naturens iboende faenskap har satt opp vanskelighetsgraden en del, men jeg skyver den lille skuffelsen bort og bestemmer meg for å kose meg.

Omfavnet av gammelskog finner jeg hare og revespor. Noen helt ny preparerte mens andre er gamle og utslitte men det er mye og overalt. Jeg loffer innover skogen med fraværende forventninger på grunn av skareføre som røper min tilstedeværelse for alle urinnvånerne i gammelskogen. Men det gjør ingenting. Jeg har med kaffe og er på besøk, jeg gjør meg kjent med området.

Noe skuffelse over den totale mangelen av skogsfuglespor slår meg litt mens jeg går min lille runde. Ikke antydninger til sportegn etter verken tiur, røy eller orre. Jeg hadde håpet se noe. Rypa ligger nok lengre opp i dalen og kurrer og koser seg. Bærhøsten i år var katastrofal, kanskje har det noe med saken å gjøre. Det store revebestanden har kanskje forsynt seg i meste laget. Jeg har lest at reven kan ta opptil 80% av alle storfuglegg. Så tar de for seg av de resterende kyllingene. Konklusjonen er at jeg skal bli revejeger og jeg tok kontakt med skogsjeger Sotkajærvi i ettertid.

Kaffepausene ble preget av total stillhet. Skogen var rolig denne dagen. Ingen vind og ingen dyrelyder. Kun et par kloink under kaffepause nummer to fra en ravn. Det er fint med slik stillhet. Mobiltelefonen ligger langt nede i sekken og hjemme venter storfamilien. Men i disse tre timene med dunkel belysning er det bare meg selv, alene i skogen.



Jakt i februar.

Jaktrapporter Posted on 02 Mar, 2014 16:22:03

Jeg sitter ved bålet langt inne til skogs dypt i indre troms og føler en indre ro og harmoni. Lenge siden jeg har vært på tur.

Dagen startet med revelje klokka 0530 og en søvning innpakking i bil. Så to timer i bilen innover troms. Været tullet litt med meg da det både blåste og snødde i dalene på vei innover, men da jeg begynte nærme meg lysnet det opp og engelsksettermentaliteten begynnte boble i de gamle åregangene mine. Nu var æ snart på tur!!!

Siste 3 kilometerne var en skogsbilvei og da jeg hadde 20 meter igjen var det stopp… Ei snøskavvel sperret hele veien 5 meter foran parkeringsplassen jeg skulle parkere og begynne jakta. Naturen iboende faenskap var på ferde igjen. Faktum var at jeg ikke hadde spade med meg og hadde jeg hatt en spade hadde jeg brukt 1 time og vel så det på å mokke meg vei igjennom. Jeg kunne ikke levne bilen midt på veien siden plogen sikkert kom ut på formiddagen. Løsningen ble å begynne å rygge. Veien hadde ingen (!!) utkjøringer eller parkeringsplasser. Det var bare plass til ei bil i den trange passasjen av ei vei.
Å rygge 3 kilometer på en trang isblankt polert vei er noe jeg ikke anbefaler noen å gjøre for skøy skyld… Selv om jeg humret litt for meg selv siden jeg var fast bestemt på å ikke la naturens iboende faenskap knekke meg, var jeg noe stuss på denne situasjonen. Jeg la i vei til plan B.

Plan B var en plass jeg hadde vært i høst med Trond. Egentlig en ren tiurskau men kanskje kunne det dukke opp en hare. Skogsfugljakta var tross alt over. Jeg spente på meg skiene og trasket i vei. Det var halveis skare og nysnø så jeg gav fort opp den reele jakta siden jeg produserte så mye støy. Det ble en skitur med hagle i nydelig vær og føre , men en liten dæsj sol.



Vinterjakt, en dag i februar -del 1.

Jaktrapporter Posted on 17 Feb, 2013 13:51:49

Jeg har en liten bekjennelse å komme med. Når jeg tok dette bildet denne helga, tenkte jeg at akkurat nå er jakt bedre enn fluefiske.

Grunneier hadde vært elskverdig og gitt meg go! Under advarsler om at det var endel toppturvandrere som gikk opp traseen jeg skulle jakte, var jeg tidlig ute og mutters alene på fjellet.
Engelsksettermentalitetsbarometeret slo ut for fullt på grønt og jeg følgelig småsprang opp fjellet på fjellskiene mine, lett og elegant som en harepus.
Sola sveipet innover fjellet og føret var så bra som det kunne være. Skare med 6,5 cm nysnø. Jeg koste meg glugg ihjel mens jeg loffet innover i søken etter ei fjellrype.

Rypetettheten stod ikke helt i stil med terrenget denne dagen. Etter en stund var det kaffepause. Sola gav etter for et skylag med mer eller mindre onde hensikter.
Det var naturens iboende faenskap som skulle utligne det vanvittige utslaget jeg hadde på engelsksettermentaliteten.

Kaffepausen ble avbrutt av rypekakling. Sola var nå helt borte og siktet og lyset var offwhite. Det fantes ikke kontraster i snøen og jeg så egentlig ingenting utenfor steinrøysene. Uansett jeg la i vei etter rypekaklingen, men fant intet.

Kaffepause nummer to. Det var ikke så hyggelig på fjellet lengre. Rypa var fraværende og siktet var null. Igjen ble kaffepausen avbrutt av rypekakkel. Denne gangen var det mange av de og selvfølgelig kom lyden fra retningen jeg kom fra… Jeg gikk et stykke til fots men måtte snu og hente pikkpakket.

Rypene kaklet og jeg gikk. Jeg var nesten ved jaktstartspunktet før jeg fant fugl. Steggen lettet på 150 meter og fløy en bue og kom mot meg.
Oppgjørets time var kommet. Skulle jeg treffe? Jeg gikk med den gamle traurlige trofaste Star Baikal , ny renovert med ny kolbe. Nyhagla jeg bare bommet med var hjemme. Ville hagla eksplodere? Jeg hadde tross alt lekt våpensmed alene.

Det ble en udramatisk bom. Og jaktsesongen 2012/13 fadet ut i det stille, jeg fikk ingen dette året. Det er nok fluefisker jeg egentlig er.



Jakt etter ryper

Jaktrapporter Posted on 30 Oct, 2012 22:13:21

Årets jaktstart ble ikke på dagen 10.09 men noen dager senere. Man er kanskje ikke like ivrig som før.

I fjor var det et kanonbra rypeår, men en knallhard vinter hadde tatt knekken på alt av smågnagere og predatorene knasket i seg rypeegg og rypekyllinger som det var smågodt på lørdagskveld. De fleste rypetellingene var korrekte og rypa var i all hovedsak fraværende.

Vi jaktet fire dager og fikk noen få. Men turen var allikevel framifrå, med god mat, variabelt vær, fin trim og godt selskap. Jeg lurte tilogmed en større ørret til å ta ei vårflueimitasjon i halvmørket og i en lett alkoholrus, men den tok så brutalt at den stakk av med flua og fortom.



Walk the dog.

Jaktrapporter Posted on 31 Oct, 2011 12:18:18

Noen ganger er det bare tøv å jakte. Da ender det opp som en ren luftetur, kall det walk the dog.

Det er oktober og rypa er blendahvit og bakken er mørk og trasig. Rypa flokker seg på de få toppene det er litt snø. Og dit orket vi ikke gå denne gangen. Måleren over Sandessundbrua viste 17 s/m og det regnet. Da vi kom opp til vårt høyeste punkt på turen uttalte Trond at han var ingen Lars Monsen. Det var noe slikt jeg også tenkte.

Vi gikk en liten plikttur og sjekket noe ur vi håpet at rypa hadde forvillet seg, men dengang ei. Det ble en luftetur på 2,5 timer.



“har du haggel i skuddan dine??”

Jaktrapporter Posted on 09 Oct, 2011 22:49:01

“har du haggel i skuddan dine??” – <det sa Trond etter til da en 6,5 timers hyggelig jakttur. Det kom ikke som en overraskelse, jeg fortjente det. Men allikevel, det svei.. Etter forrige jakttur trodde jeg hadde fått killerinstinktet tilbake, men dette var nå borte.

Slik så patronbeltet ut ved ankomst Jeep. TI hylser borte, NULL ryper i sekken.
To av bomskuddene kan forklares, resterende åtte er uforklarelige bom.

To forklarelige bomskudd.

Vi hadde gått kanskje 5,5 timer og jeg var mør i beina. Jeg gikk i gammel glissen (bokstavelig talt) bjørkeskog med en sterk helling nedover mot nord. Det var glatt og jeg konsentrerte meg hovedsaklig med å holde meg på beina.
-Se for deg en 37 åring, med 4 jægermeister innenbords, rett etter å ha spurtet opp det skjeve tårn i Pisa, for deretter å bli passert på skiskytterstandplass i lett orkan. Hvordan vaier siktet på børsa da?
Jeg var selvfølgelig klink edru under mine to katastrofale bomskudd, men mistet fotfestet og følelsen da jeg skøt etter rypa som fløy i et perfekt skuddanliggende, men følelsen var slik.
Dette var etter de øvrige åtte uforklarlige bomskuddene. De kan ikke unnskyldes. Bortsett fra at jeg mistenker kanskje at de gamle bissmuttskuddene mine har klumpet sammen haglekornene pga fukt. Fuktskadde bismuttskutt…
Da kan jeg bortforklare dårlig skyting allikevel. Jeg må innom Våpen Andresen å kjøpe nye skudd, da vil alt ordne seg.

Trond fikk ei rype siden han ikke hadde fuktskadde hagleskudd.

Det ble totalt sett en flott tur. Værmeldingen hadde meldt sol fra klokken 10.00 og dette stemte på minuttet. Et ødesløst regnvær takket for seg klokken 10.00 da vi kjørte avgårde.

Vi moillkoste oss i godværet. Selv om kom et par snøbyger og vi hadde to meters sikt en halvtime, var det nydelig å traske i den nordnorske fjellheimen. Sola kom tilbake og vi fikk en jakttur som var tilnærmet perfekt.
Da tvangsglemmer vi den rabiate turgåeren som gikk mot oss og støkket en rypeflokk for oss. Vi glemmer at han gikk forbi oss når vi gikk etter den samme flokken han ødela skuddmulighetene for. I tillegg glemmer vi at han skar inn i vår retning og egentlig saboterte med viten og vilje så mye han klarte for to trivelige rypejegere som prøvde å kose seg på fjellet. For det klarte vi selv som denne turterroristen gjorde så godt han kunne.



Fantastisk rypejakt.

Jaktrapporter Posted on 24 Sep, 2011 00:30:16

Årets jaktstart var på Bakkevidda. Vidda jeg har vandret siden jeg var 10 år. Aldri har jeg sett mer en ett rypekull på en tur på Bakkevidda og aldri har jeg jaktet der, men dette året skulle alt endres.

Fadern og jeg gikk innover i et fantastisk vær. Det var like langt som alltid og formen var dårligere enn noen gang på begge jegerne. Det var tungt og deilig å komme seg innover terrenget man hadde gått så mange ganger før. Vi støkket to kull før hytta og så fram til jaktstarten dagen derpå.

Før fjorårsjakta hadde jeg kjøpt ei ny hagle siden min gamle tro Star Baikal hagle hadde sprukket. Selgeren hadde målt meg opp og i mente og funnet ut at jeg måtte kjøpe ei Zabatti ett eller annet, så jeg gjorde det. Resultatet var ei rype på en hel sesong og en rekke vannvittige bomtreff. Jeg hadde angst for flere bomtreff før denne sesongen og teipet på en kolbekappe som jeg alltid har brukt på nyhagle. Det fungerte.
Etter at vi startet jaktsesong 2011 og gått 15 minutter fra hytta hadde jeg skutt en double. Jeg TRAFF med Zabatti (forbehold om navnet).
Det var T-Skjorte vær og vi moillkosa oss på vidda, mutters alene. Det ble noen ryper første dagen, avbrutt av litt hjerteflimmer og et potensielt lillefingerbrudd. Litt action må det være på tur.

Innimellom jaktslagene ble det fluefiske. Og et vanskelig høstfiske etter stor ørret passet perfekt til en fluefiskejunkie som undertegnete. Det var speilblankt kveldstid og ørreten var tilnærmet umulig å få til å ta. Det vaket sporadisk men jevnt. Fadern gav opp mens jeg ble igjen. Etterhvert ble det mørkt og vakene utartet seg som rene lakseplask. Ørreten tok vårfluer med stor iver og jeg fikk tilslutt en kilosørret til å ta min caddis ca 30 centimeter fra land. Den røk min fortom… Men bare synet av rullevaket over flua mi var nok til å føle den reneste lykke.
Det var nå blitt mørkt og reinen snøftet og peste over alt rundt meg. Vi hadde tidligere sett bjørneskit og vissheten om at bjørnen overnattet sist vinter 300 meter fra hytta gjorde meg mørkeredd. Fisket var over for denne kvelden…

Jeg la på sprang til hytta.

En ny dag truet og nye muligheter utspant seg. Vi gikk en ny rute etter rypa, nå i litt regn. Vi fant og vi skøt. Noen falt og noen ble igjen. Det var litt snodig, for som regel finner man fuglen igjen, men ikke på Bakkevidda. Her stikker rypa seg unna. Her er rypa smartere enn jegeren, og bra er det. Kanskje blir det ryper til neste år også.

Jeg gjenntok fluefisket etter endt jaktøkt. Vakene var færre og jeg prøvde å fiske på spiskammerset (grunna). Her fant jeg ut at jeg skulle kaste blindt mot en stein midt i vannet og la den lengden jeg klarte. Selfølgelig fikk jeg løkke rundt min havarerte lillefinger itillegg til at fluesnøret bombarderte speilet på vannoverflata.
Resultatet var en intest lillefingersmerte kombinert med en mental smerte over plogen fra en hval av en ørret jeg presterte å skremme unna med mitt kløneri. Det var på tide å gi seg mens leken var god og før bjørnen kom og spiste meg opp.

Det ble igjen kveld og jeg ringte rundt etter fiske og jaktrapporter fra troms. Mens jeg snakket med AJ som hadde jaktet ørret på innlandet, suser ei ugle to meter unna meg. Og tilbake. Og tilbake igjen, før den satte seg bak hytta. Det var skumring, så jeg kunne ikke ta bildet av den. Men en fantastisk opplevelse å komme så nært en av våre flotte rovfugler. Jeg tror det var ei jordugle. Jeg fant senere rester fra et måltid på en stein:

Vi så lemen overalt og det var tydelig at rovfuglene mesket seg. I tillegg til det jeg tror var ei jordugle så jeg ei haukeugle og to nydelige fiskeørn i all sin prakt over vidda.

Returen kom og vi skulle traske tilbake til bilen. Vi fant ingen ryper på siste dag men flere spor etter bamse brakar. Disse var ferske… Kvaen randt etter bite og kloremerkene på dette treet:

Det er rart med bjørnen. Min bestefar leita etter bjørn i hele sitt liv men så den aldri. Turister i S-V bomper bort i den rett som det er. Min kjære stesønn så den på innlandet i troms i år fra kano. Men jeg har aldri sett den… skogsmenneske som jeg er.

Vi kom tilslutt fram til bilen og styrte oss hjem til sentrum. Dette hadde vært en jakttur jeg aldri glemmer. Bakkevidda er fantastisk. Kanskje kunne man bodd der noen måneder en gang?! 40 årskrisa nærmer seg men stormskritt, er dette noe og etterleve før man svinner hen?



Bursdagsjakttur

Jaktrapporter Posted on 19 Nov, 2010 17:35:08

Langt oppe på fjellet, etter å ha vasset igjenom tonneviss med sne: Petter: Tromsø væringan e mye sprækere en Sørvaranger væringa. Trond: Vi har jo ikke sedd nånn (Tromsøværinga) i dag. Petter: ka med di to vi så i ste da? Trond: Dæm gikk ikke til fots!

Noobelite på vei opp fjellet.

Sånn satt vi som to litt slitene fjellryper på toppen av fjellet og drakk kaffe og kosa oss i sola. Dette var dagen før min bursdag. Jeg har nesten hvert år feiret min bursdag med en liten jakttur.

Elleve blå og ordentlig koselig på fjellet. Rypene glimret med sitt fravær, La8PV gikk alene lengre ned i dalen. Han så noen ryper.

Det er nok best å la de få rypene som er igjen få leve til neste år. Kankjse de får formert seg litt.



Jeger Bom Bom på tur igjen.

Jaktrapporter Posted on 04 Nov, 2010 00:54:49

Har du hørt sangen fra 80-90 tallet?

“Bombombom, bombombodilla light, , , ta-ta-ta-daaaa….”

Denne gikk jeg og nynnet på etter å ha bommet på 7 relativt bra skuddsjanser etter rype. Stedet var ei øy i Troms med bra bestand og bratte fjell. Hagla er ny av året og skal etter ergonomien passe meg perfekt, men etter over 18 år med jaging med ei Star Baikal er jeg tilvvendt feiltilpassete mål. Det kommer nok til å ta tid før treffprosenten blir lik min kjære Stars.

Rypene lurte Frank og undertegnede opp i høyden. Der var bratt og skare vi gikk igjennom. Rypene stakk lenge før skuddhold og jeg mistenker de for å bevisst kjøre denne utmattelsestaktikken på oss.

Frank ståler etter at det værste stigningsprogrammet er over. ¨Nå bærer det nedover ei grøtle.

Nede i grøtla , det er litt vanskelig å se men, der var det hundretusenogett rypespor. Jeg hadde aldri sett maken. Men fuglen var desverre fløyet. Vi så de fleste spredt i skauen under oss.

Etter en liten lunsj, kaklende som to fjellryper i ura , går vi videre innover dalen i Franks forvisshet om at rypene ser vi igjen etter 10 minutter. Jammen fikk han rett, men vi fikk ikke skutt. Frank derimot fikk en fulltreffer på en såkalt rypeimiterende snøklump i tre. Overbevist om at der satt en eetternøler skøyt han et drepende presist skudd på snøklumpen som følgelig gikk sund. Framifrå! smiley

På retur i nydelig vær med sol og pulversnø stoppet jeg etter å ha godt over ei provosorisk bru noen har satt opp. Noen bilder ble tatt og ganske fornøyd med tingenes tilstand begynte jeg å traske videre mens jeg kler på meg hansker, så letter ei rype. TI meter fra brua der jeg har stått og drevet med mitt i flere minutter. Jeg lurte på om dette kunne være mulig og konkluderte med at dette var atter en gang naturens iboende faenskap som slo til. TRE skritt til og jeg var jaktklar igjen og der flyr rype nummer to. BOMBOM… sangen dukket opp igjen. Det sjette og syvende bomskudd var et faktum.

Kanskje må hagla selges. Kanskje kan man satse på sjakk??!! Det skal vissnok kanskje bli et stort sjakkmesterskap i byen….



Jakt i de 4 årstider.

Jaktrapporter Posted on 29 Sep, 2010 23:54:27

“Hei Kim, det var da et usedvanlig bra vær for september å være.”

På tiden det tok meg å si denne setningen gikk været fra å være sol, vindstille og kanskje 15 varmegrader til kraftig vind , sludd og null grader.

“Det var da faen til drittvær plutselig, hvor kommer nå dette fra?”

På denne setningen uttalt i drittværet, snur prognosene brått og uforutsett og det blir fint igjen. Så begynte det og snø… Det hele ble avsluttet med tett vått sludd i en time.

Vi sitter som to kaklende fjellryper i ura på et fjell 650 meter over havet i troms og venter på at Trond skal dukke opp. Vi har gått noen timer og sett to ryper. Den ene har jeg skutt. Første treff med min nye hagle fra Italia. Påfølgende ble 4 bom på rype nummer to. Kanskje like greitt siden det var alt vi så denne dagen.

Mulig terrenget var noe oppskutt, men et fantastisk terreng var det. Fritt for ryper minus den ene som overlevde mine kanonader. 80,- i skutt kastet jeg etter den heldige. Noe å skryte av til rypas framtidige kyllinger.

Månelandskapet, perfekt for sære fjellryper. Fjellrypesteggen vi hørte i ura var en mester i å leke gjemsel. Etter nitidig tråling måtte vi gi opp. Fuglen var som forduftet.

En fin tur med mye vær og lite ryper. Ryktene forteller om en del ryper i nærheten. Jeg håper det stemmer og at rypene har gått samme kuleunvikelseskurset som min unnaslipper.

Det siste bildet med min mobiltelefon ever. Den druknet på veien ned fra fjellet smiley



Next »